På varme sommerdager før i tiden kunne likstanken være ille inne i kirken. Helt siden middelalderen var det nemlig ikke uvanlig å begrave personer under kirkegulvet. Skikken ble forbudt i 1805 bl.a. av hygieniske grunner. Men å få dette privilegiet å begraves her var ikke for hvem som helst. Oftest var det geistlige og velstående Les mer
Mange steder i Norge finner vi stedsnavnet «Ødegård». Dette kommer av at plassen en gang i historien ble lagt øde. Særlig skjedde dette etter svartedauden (1349-1350). Selv om gården senere ble tatt i bruk vedvarte ofte navnet «Ødegård».Rundt år 1450 var om lag 60% av alle norske gårder lagt øde. De fleste av disse gårdene Les mer
Husmenn er for lengst noe som har opphørt i Norge, men husmannsvesenet strekker seg trolig fra før 1400-tallet og til utpå 1900-tallet. I 1865 var tallet på husmenn over 65.000. De fleste av disse var bønder, og kombinerte dette ofte med andre yrker som håndverkere, dagarbeidere, skogsarbeidere, og fiskere. I første halvdel av 1800-tallet var Les mer
Rundt omkring i norges land befinner det seg utallige tidligere bosettingsplasser. Noen står der. Forlatt, tomme, avflasset og værbitt. Andre har for lengst blitt nærmest borte, og kanskje bare rester av en grunnmur står alene tilbake. Overgrodd av mose, og spor etter menneskene viskes ut. Årsakene til at stedene har blitt forlatt har nok vært Les mer
De norske kommunene har vært både delt og slått sammen opp gjennom årene.Særlig på 1960-tallet skjedde det store forandringer. Men også ved 2020 ble det mye nytt både av fylkes- og kommunesammenslåing.
Oversikt over norske fylker og kommuner pr 01.01.2020
Et skifte er en dokumentasjon av en avdøds verdier og eiendeler. Etter lov av 1687 skulle det foretas skifte etter de som etterlot seg umyndige barn. Skifteprotokollene ble ført av sorenskriveren eller byfogden. Øvrig var (som i dag) oftest fordeling etter dødsbo en privat sak. I protokollene ble det ført tid og sted for skiftet, Les mer
Noen av de eldste ordene vi har i det norske språket er egennavn, og navn på steder. Disse benyttes ofte i dag som etternavn. Noen av de aller eldste er naturnavn, og er usammensatte ord (grunnord). Eksempler på disse er Berg, Haug, Foss, Fjell og Dal. De eldste som viser til bosetting og jordbruk er Les mer
28. november 1800 ble det sendt ut kongelig befaling om å holde folketelling i Norge, Danmark, og Island. Også andre europeiske land som England og Frankrike skulle holde folketelling i 1801. I befalingen stod det at det skulle være «en almindelig folketælling i kjøbstæderne og på landet den 1ste febr 1801». Denne søndagen startet så Les mer
Tidligere mente man at fjellene og skogene var fulle av troll og underjordiske, og at mange i bygdene var trollmenn og hekser. Disse hadde solgt sin sjel til djevelen for et visst antall år, og inntil da måtte han komme og hjelpe dem hver gang de ropte på ham. En hel del slike bønner til Les mer